søndag, desember 09, 2012

Nei til digitale tekster?

Det er selvsagt interessant at Nordahl Grieg vgs i Hordaland opplever press fra elevene om å få tilbake papirbøkene. Er det slik at papiret har vunnet og den digitale skolen tapt? Eller handler det om at elevene ønsker det beste fra "alle verdener"?  I diskusjonene og skrivingen rundt dette, kan det også virke som at NDLA, den fylkeskommunale satsingen på nettressurser, tilsynelatende kommer til kort overfor de tradisjonelle forlagenes læreverk som etterhvert gjerne er en kombinasjon av mye papir og noe digitalt. Jeg tror ikke det er så enkelt.
Når man graver i det, så er det jo ikke slik at elevene har blitt stilt overfor et valg, det er ikke enten eller, de beholder tilgangen til de digitale læringsressursene, eksempelvis NDLA, men får bøker i tillegg.  Og som assisterende rektor, Lise Holsen sier til Bergens Tidende, "Vi rir ikke prinsipper. Vi må lytte til elever og lærere. Elevene skal ha de best mulige læremidlene."
Så er det interessant at kunnskaptunge teknologibedrifter som Aarbakke her på Jæren, går akkurat motsatt vei,  der er det "ut med papiret". Det er derfor litt ironisk, at det på artiklene på NRK og BT, er spesielt matematikkfaget som trekkes fram når elevene klager over digitale hjelpemidlene. Nå kjenner ikke jeg matematikkfaget særlig godt selv om jeg tok realfagslinjen på Eikeli gymnas en gang på 70-tallet, vi hadde regnestav, og så vidt jeg kan huske, ikke kalkulator en gang.
Det  som likevel elevene naturligvis har i bakhodet når de uttrykker sine preferanser er karakterer og eksamen.  Et pensum solid plantet mellom to permer, kan virke tryggere og mer oversiktlig enn litt diffuse, lenkerike og utflytende nettressurser.  En del elever har dessuten dårlige læringsstrategier, de er mer orientert her og nå, er lite gjerrige med tida, og erkjenner bare i glimt at de må endre på arbeidsmåter, og finne metoder for hvordan håndtere de digitale mediene.
Elevene jobber dessuten gjerne på en 13-15'' skjerm, ikke som det jeg gjør nå -  jeg leser og skriver på to skjermer på 27 tommer. Det å sjonglere mellom mange nettvinduer - det å notere på den samme skjermen som man leser på, krever konsentrasjon og fokus. Det at stoffet er på papir foran dem, blir som en ekstra "skjerm", et ekstra grensesnitt.
Men hva er den digitale tekstens affordans, hva gjør at vi digitaliserer og i økende grad orienterer oss, diskuterer og samhandler på nett?  Jeg skal ikke utdype det voldsomt, men kun nevne stikkord som

  • vekt
  • søkbarhet
  • delingsmulighet
  • gjenbruk
  • oppdatering
  • samskriving og samarbeid
  • annotasjon og bearbeiding av den digitale teksten
  • fleksibilitet og tilgjengelighet
  • pris
Min hypotese er at disse egenskapene på kort eller langsikt vil gjøre at den trykte teksten vil miste sin sentrale betydning i skolen.








Ingen kommentarer: