torsdag, juni 19, 2008

Hvor mange vurderingssituasjoner?

Ingunn skriver på sin blogg at de legger opp til 18 vurderingssituasjoner i norsk, logikk er - antar jeg - er at man både før og etter jul, skal ha ha tre karakterer i "hver disiplin" i norsk. Det vil med andre ord si en prøve eller en innlevering ca 2. hver uke. Det er ganske mye for å si det mildt, spesielt hvis den samme logikken anvendes på Vg1 og Vg2.
Utdanningsdirektoratet sier:

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. .....

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Slik jeg har planlagt Vg3 gjør vi oss ferdig med ulike delmål i faget fortløpende, vi jobber eksempelvis med språkhistorie helt i begynnelsen av skoleåret, og avslutter med prøve, litt lengre ut på høsten har vi en lang periode der vi gjør unna det meste av litteraturen osv. Hver arbeidsperiode avsluttes med skriftlig arbeid, flervalgsprøve, framføring osv som vurderes med karakter. Jeg kan ikke på slutten av skoleåret sette karakter uten å trekke inn det elevene har prestert fortløpende. Det blir da ikke mulig med en brei vurdering. Det blir en tynn vurdering og det blir en tilfeldig vurdering hvis jeg (og alle andre lærere) i vesentlig grad skal basere sluttvurderingen på det elevene presterer i april/mai. Hvis jeg skal ha læringstrykk gjennom året, er det dessverre slik at det elevene gjør underveis MÅ TELLE.

Men - vi legger opp til litt både og, vi har da fortløpende tellende vurderinger, og vi har store vurderingssituasjoner på slutten av skoleåret der elevene kan vise eventuell framgang. Sidemålet ønsker vi å jobbe konsentrert med og avslutte arbeidet i mars (de har tross alt holdt på med det i nesten 6 år - så jeg tror det er en fordel å ikke strekke det utover hele våren).

Det blir mye vurdering uansett - om enn ikke 2. hver uke. (nå må jeg skynde meg på sensormøte!)

2 kommentarer:

Ingunn sa...

På årsplanen jeg har lagt ut er det ganske mange likhetstrekk med det opplegget du skisserer her. Vi gjør oss også ferdig med emner etterhvert, og vi varierer mellom blogg, langsvarsoppgave, prøver og muntlige fremføringer. Totalt sett er det tre /fire tekster av litt omfang som skal rettes i løpet av året inklusive særemnet, pluss bloggen. Såpass må det vel være i vg3? Trykket er forøvrig mindre i vg1 og vg2 hos oss, som mange andre steder. Mange av vurderingene er små og vil fungere justerende, ikke avgjørende.

SMS sa...

Her på Time jobbes det mye i moduler, som før. Dermed skjer testing av sluttkompetanse på slutten av hver modul. Det viktige er at eleven får klar beskjed (i årsplan, modulplan e.l.) om at det er sluttkompetansen som måles. Hvis ikke vil vel eleven ha krav på å bli vurdert på ny når bjørka har spruttet. (Sprette - spratt - har spruttet?)